Tja, noen meningsløse ting må man jo finne på mellom de fullstendige krafttak det er å prøve å sette alle inntrykk fra NYC-turen i perspektiv...og riktig rekkefølge. Det var en smule surrealistisk å sette seg ned foran det gjenkjennelige keabordet og starte beskrivningen. Når man finner seg selv sittende å se ned på tastene, og i det ene sekundet tvile på om man i det hele tatt finner ut hvordan man skal bruke det, er en opplevelse dominert av en slags...skrekkblandet fryd. Er man fortsatt såpass jetlagged at det er på grensen til å være latterlig tar det mest elementære av ting mye lengre tid siden hodet mitt fortsatt ligger igen i hotellsenga på Paramount. Holder også på å lære meg et nytt bilderedigeringsprogram, så chill. Dessuten må jeg tenke på skole snart. Damn.

Jeg er, med andre ord; i meget rar form. Jeg tror jeg trenger noen dager. Dessuten har jeg ca.dritmange RAW, Smackdown, Grimm og Spartacus-eps jeg må få sett før jeg på alvor må begynne å bli voksen.